NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 03.12.2024 01:23


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Virus        Mononegavirales        Rhabdoviridae        Cytorhabdovirus        Jordbær-bladkrøllevirus

Jordbær-bladkrøllevirus

Strawberry crinkle virus, SCrV

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Dag-Ragnar Blystad
OPPDATERT:
3. november 2017
Strawberry crinkle virus, SCrV, er et virus som ikke forekommer i Norge. SCrV regnes som en karanteneskadegjører i Norge, og alle funn skal rapporteres til Mattilsynet.  Så lenge liten jordbærbladlus (Chaetosiphon fragaefolii) ikke er etablert her er det liten risiko for at viruset skal etableres i Norge. Faren blir imidlertid stor dersom nordgrensen for denne bladlusarten flytter seg nordover til våre dyrkingsområder

Utbredelse

Dette viruset forekommer verden over, hvor liten jordbærbladlus (Chaetosiphon fragaefolii) er funnet på jordbær.
I Nord-Europa er SCrV påvist i Tyskland, Nederland, Polen, England og Belgia. Dette viruset har ikke blitt påvist i noen av de nordiske landene.

Vertplanter

SCrV har få vertplanter. Det er bare arter innen slekten Fragaria: dyrket jordbær - F. ananassa, og vill-jordbærartene F. vesca, F. virginiana og F. chiloensis.

Spredning

Plantevirus har forskjellige spredningsveier. Noen få spres utelukkende ved kontaktsmitte, men de fleste spres av en vektor. Bladlus og jordboende nematoder er viktige vektorer for forskjellige virus som infiserer jordbær.  Plantevirus spres også ved vegetativt formeringsmateriale.

SCrV overføres på persistent måte med liten jordbærbladlus (Chaetosiphon fragaefolii). Det vil si at SCrV-partiklene må tas opp i bladlusa og deretter spres rundt i bladluskroppen før bladlusa kan spre dette viruset til nye planter. Denne såkalte latensperioden kan ta fra 10 til 19 dager. Når viruset har blitt overført til en ny plante vil det ta 4 til 8 uker før planten er gjennominnfisert. Bladlusa er smittebærer så lenge den lever. Liten jordbærbladlus regnes for å være den vektoren som betyr noe, men vi kan ikke utelukke at andre bladlus også kan spre viruset. I litteraturen er det nevnt at salatrotlus (Hyperomyces lactucae) og tverrstripet veksthusbladlus (Myzus ornatus) kan spre viruset. Begge disse bladlus-artene finnes i Norge. SCrV spres ikke med kontaktsmitte (plantesaft, håndtering og stell), frø eller pollen.


Viruset finnes systemisk i hele jordbærplanten. En utløper fra en infisert morplante vil derfor også være infisert. Infisert plantemateriale kan ha stor betydning som en kilde til spredning. Det er derfor svært viktig at det etableres friske, testede morplanter for oppformering med stiklinger eller vevskultur. Dersom en oppformerer plantematerialet ved hjelp av vevskultur, vil bruk av infiserte morplanter medføre en dramatisk spredning av virusinfisert plantemateriale.

Symptomer/skade

SCrV er en av de mest ødeleggende virussjukdommer på jordbær. Det er rapportert avlingstap på 12-64 %. Symptomene varierer i forhold til stammer av viruset og jordbærsorter. Milde stammer gir ingen symptomer, mens sterke stammer gir i følsomme sorter gule flekker i bladene. Dette fører igjen til at bladene blir rynkete. Det har vært påvist avlingstap selv i plante som viser lite symptomer. Når SCrV forekommer i blanding med andre virussjukdommer på jordbær, blir skadene enda sterkere.

Bekjempelse

Forebyggende tiltak

  • Bruke sertifiserte planter

Meldeplikt

  • Matloven og forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere pålegger eier eller bruker av eiendom straks å melde fra til Mattilsynet om kjennskap til, eller mistanke om, angrep av SCrV.
Tiltak ved funn av strawberry crinkle virus i Norge

Mattilsynet kan pålegge tiltak for å bekjempe og hindre spredning av SCrV.

 


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO