Sør-amerikansk tomatmøll

Utseende

Tuta absoluta er en sommerfugl (Lepidoptera) i familien båtmøll (Gelechiidae). Voksne møll er  brune med sølvgrå og svarte flekker på forvingene og lange hårfrynser på bakvingene. De er ca. 6 mm lange og med et vingespenn på 10 mm (figur 1). Hannene er litt mørkere enn hunnene. Eggene er ovale, kremfarget og svært små (0,2 x 0,4 mm). Nyklekte larver er kun 0,5 mm lange, hvite eller kremfarget med svart hode. Etter hvert som de vokser blir de brungrønne, og får ofte en rosa fargenyanse på ryggen. Fullvoksne larver er ca. 9 mm lange. De har brunt hode og et svart bånd på tvers av nakkeskjoldet (figur 2). Puppene er lysebrune og ca. 6 mm lange.

Utbredelse

Sør-amerikansk tomatmøll kommer opprinnelig fra Mellom-Amerika, og har etablert seg som en alvorlig skadegjører i tomat i Sør-Amerika. I Europa ble arten påvist for første gang i tomatfelt i Spania i 2006. Deretter er den funnet i Marokko, Algerie, Tunisia, Syd-Frankrike og Italia i 2008. I 2009 ble den påvist i Albania, Sør-Portugal, Nederland, Storbritannia, Romania, Bulgaria, Frankrike, Kypros, Tyskland og Hviterussland. Deretter har den spredt seg og etablert seg i flere land.

I de nordiske landene ble den påvist i Litauen i 2010 hvor mindre populasjoner har etablert deg. Den ble påvist i Danmark i 2013, men her ble den utryddet. I Norge ble den påvist for første gang i et tomatgartneri i Rogaland i april 2017, deretter i tre nabogartnerier med tomat og også i et nærliggende potetfelt.

Biologi

Sør-amerikansk tomatmøll oppformerer seg raskt ved høy temperatur, og kan ha opptil 9 generasjoner per år i veksthus. Voksne sommerfugler er vanligvis nattaktive og vil gjemme seg på dagtid. De er derfor vanskelige å finne, dersom man ikke forstyrrer dem. En hunn kan legge opptil 260 egg i løpet levetiden. Eggene legges vanligvis på bladundersiden, og de klekker etter 4-6 dager ved optimale forhold (20-30 °C). Nyklekte larver gnager seg straks inn i plantematerialet, og gjennomgår deretter 4 larvestadier som spiser inne i blader, stengler og frukter på planter i søtvierfamilien.

Larvene forpupper seg etter 12-15 dager ved god fødetilgang og høy temperatur. Forpuppingen skjer i eller på jorda, bladene, fruktene, eller i materialer og konstruksjoner i omgivelsene (emballasje, golv, vegger, border, etc.). Her lager larvene et løst hvitt spinn, som en slags kokong. Puppestadiet varer i 9-11 dager før de voksne utvikles. Total utviklingstid fra egg til voksen er ca. 40 dager ved 20 °C og ca. 24 dager ved 27 °C, og de kan være aktive ned til 9 °C. Sør-amerikansk tomatmøll går sjelden i diapause så lenge de har mat og temperaturen er høy nok, men de vil overvintre som egg, puppe eller voksne ved kjølig klima og lite mat.

Vertplanter

Sør-amerikansk tomatmøll foretrekker tomat. Den kan også angripe andre planter i søtvierfamilien (Solanaceae), som f.eks. potet, aubergine, paprika, prydtobakk, petunia, piggeple og enkelte ugras-arter, bl.a. svartsøtvier. Tomatmøllen kan leve på potetplanter på friland om sommeren. Småplanter og potteplanter av nevnte arter i søtvierfamilien kan også være en smittekilde på friland, i plasttunneler og veksthus. Larvene angriper først og fremst overjordiske plantedeler, som blader, stengler og frukter.

Overlevelse og spredning

Den største spredningsfaren er under ompakking av importerte tomater i pakkerier som ligger i nærheten av tomatveksthus. Skadegjøreren kan også spres med pakkemateriale, f.eks. emballasje, konteinere og paller som brukes ved import og som blir sendt i retur fra pakkeriene, eller ved omsetning av angrepne tomatplanter til utplanting.

Det er usikkert hvor smitten i tomatgartneriene i Rogaland kan ha kommet fra, men en mulig smittevei er lastebiltransport, hvor tomater hentes og pakkemateriale returneres. Produsentene har ikke brukt importerte planter i produksjonen og har heller ikke tatt imot importerte tomater i pakkeriet.

Symptomer/skade

Larvene gnager ganger (bladminer) i bladene slik at bladene får store, lyse, uregelmessige flekker med synlige ekskrementer (figur 3). Disse flekkene kan forveksles med sviskade eller med bladminer av minerfluer. Sterkt angrepne blader vil etter hvert visne. Larvene kan også angripe grønne, evt. rødlige tomatfrukter (figur 4). I frukter og stengler vil larvene gnage hull og overflatiske ganger, som kan være inngangsport for plantesjukdommer. Larvene går vanligvis inn under kronbladene på fruktene, slik at det kan være vanskelig å oppdage larvegangen. I potet kan larvene svekke potetriset med bladminering. I sørlige land er det også rapportert at larvene er funnet i potetknoller i jorda.

Identifikasjon

Sør-amerikansk tomatmøll kan forveksles med andre Gelechiidae-arter som angriper tomatfrukter, f.eks. Keiferia lycopersicella, Phthorimaea operculella og Tecia solanivora. Nevnte arter er vanskelige å skille på larvestadiet. Larver som blir funnet i tomatfrukter må utvikles til voksne møll før de kan identifiseres. Voksne møll fra limfeller kan også identifiseres. For nøyaktig artsidentifikasjon er det nødvendig å undersøke genitaliene til voksne hanner. Alternativet er DNA-analyser (f.eks. barkoding) av larver eller voksne individer.

Identifikasjon av sør-amerikansk tomatmøll kan gjøres dersom man har tomatblader med bladminer med levende larver. Det finnes svært få Gelechiidae-arter som angriper tomatblad, og disse larvene er godt beskrevet i litteraturen. Liriomyza-bladminene kan ligne, men de er smalere og mer tunnelformet enn minene til tomatmøllet. Dessuten er det stor forskjell på flue- og sommerfugllarver.

Bekjempelse

Tomatmøllen vil påføre tomatnæringen stor skade dersom det ikke settes i verk målrettede tiltak. Sannsynligheten for tap av avling og økt bruk av kjemiske og biologiske plantevernmidler, er stor. VKM forventer at bruk av insektmidler firedobles, og at det blir en fordobling i bruk av rovinsekter og feromonfeller. VKM anslår også at avlingstapene kan bli svært høye, minst 1-5 % selv med et godt overvåkings- og bekjempelsesprogram, og opptil 100% hvis tomatmøllen får utvikle seg fritt. Det er derfor svært viktig å iverksette gode tiltak i en tidlig fase. De viktigste tiltakene er oppsummert i pkt. 1-4 nedenfor.

1. Overvåk situasjonen – Bruk friske planter, insektnett, feromonfeller og nyttedyr
Bruk friske planter ved oppstart av kulturen. Bruk også insektnett i alle lufteluker i veksthuset (minimum 9x6 tråder/ cm²) for å unngå innflyging av tomatmøll. Sluser i dørene inn til produksjonsavdelingene og mellom avdelingene kan hindre at møll flyr inn utenfra og mellom avdelingene. Planter, frukter og aktuelle smittekilder kontrolleres ofte og grundig for eventuelle egg, larver, pupper eller voksne individer. Sjekk også at det ikke finnes skadesymptomer som beskrevet ovenfor.

Feromonfeller er effektive for å oppdage skadegjøreren på et tidlig tidspunkt, ofte før angrep oppdages på plantene. Feromondispensere som brukes i Delta-limfeller eller i vannfeller fanger voksne hanner (figur 5). Fellene brukes til å påvise og identifisere arten, samt til å forsinke utviklingen av populasjonen. Feromonfeller henges opp mellom radene, i høyde med 3.- 4. tomatklase. Følg med på fellene daglig og skift feromonkapselen hver 4. uke. Feller kan skaffes fra flere leverandører i samråd med rådgivningstjenesten.

Rovtegen Macrolophus pygmaeus bør settes ut forebyggende og etableres i kulturen med fôring med f.eks. steriliserte sommerfuglegg av voksmøll (Ephestia kuehniella). Rovtegen har lang utviklingstid og vil på denne måten være parat hvis det seinere oppstår angrep av tomatmøll.

2. Reduser faren for å få tomatmøllen inn i pakkeri og produksjonsavdelinger
Velg leverandører som ikke har smitte ved innkjøp av tomatplanter, og unngå innførsel av tomatfrukter i gartneriet. Lastebiler og andre transportmidler som frakter importerte tomater eller norske tomater fra smittede gartnerier kan ha med seg tomatmøllen. Emballasje, paller, konteinere og lignende som er brukt til pakking og transport av tomatplanter og tomatfrukter kan føre med seg smitte dersom de ikke er skikkelig rengjort. De bør ikke plasseres utenfor gartneriet ettersom dette kan utgjøre en smitterisiko, spesielt i sommerhalvåret. Sett kasser, paller og lignende som kommer i retur i karantene, eller behandle dem med høy temperatur. Tomatmøllen kan også spres med planterester av tomatplanter som er angrepet. Eventuelle planterester fra tomat som følger med transportmidler eller som ligger utenfor pakkeri og produksjonsavdelinger bør også destrueres på en forsvarlig måte (se pkt. 4 nedenfor).

3. Eventuelle angrep må bekjempes – bruk integrert plantevern
Sørg for sikker identifikasjon av arten før tiltak iverksettes, og sørg for å følge et godt bekjempelsesprogram straks smitte påvises. Fortsett med rutinene som er nevnt i pkt. 1-2 ovenfor, men sett ut flere rovteger. Det kan også sprøytes gjentatte ganger med nyttenematoder (Steinernema feltiae) på bladverket. De vil angripe larver i bladminene dersom bladverket holdes fuktig etter utsprøyting av nyttenematodene.

Over 90 % av norske tomatdyrkere bruker biologisk bekjempelse mot skadedyr. Det er imidlertid ingen av våre godkjente biologiske preparater som er tilstrekkelig effektive mot sommerfugllarver. Det må derfor iverksettes flere tiltak mot sør-amerikansk tomatmøll. Angrep vil føre til økt sprøyting med kjemiske midler, noe som gjør biologisk bekjempelse mot andre skadedyr vanskeligere. Økt sprøyting er også uheldig for humler, som er viktig for pollineringen i tomatproduksjonen. Sør-amerikansk tomatmøll har i tillegg høy risiko for utvikling av resistens mot kjemiske midler, og det er vist at arten kan utvikle resistens mot flere middelgrupper.

De midlene som er godkjent i Norge og har god virkning mot sommerfugler i tomat i veksthus er Conserve (spinosad) og Steward (indoksakarb). I tillegg er Confidor 70 WG (imidakloprid) godkjent, med virkning mot minerende møll. Alle midlene er skadelige for nyttedyr og humler, spesielt Confidor 70 WG, som har en ettervirkning på 14 dager til flere uker. Coragen (klorantraniliprol) er godkjent på dispensasjon (begrenset tidsperiode og i enkelttilfeller). Midlet skal ifølge tilvirker ha særlig god kontaktvirkning mot nyklekte larver og en viss effekt på egg som legges på behandlede plantedeler. Dette vil bidra til rask reduksjon av populasjonen til tomatmøllen. Coragen er skånsomt mot Macrolophus pygmaeus, Encarsia formosa og Phytoseiulus persimilis, som er de viktigste nyttedyrene som brukes i tomat. Coragen er også mer skånsomt mot humler enn de godkjente midlene.

Sør-amerikansk tomatmøll har høy risiko for utvikling av resistens mot kjemiske midler, og det er derfor viktig at det veksles mellom midler med forskjellige biokjemiske virkemåter (BVM). Resistens hos tomatmøllen mot klorantraniliprol er foreløpig ikke påvist. Coragen tilhører den kjemiske gruppen 28 (Ryanodine receptor modulators, IRAC MoA group 28). Midlet har en annen biokjemisk virkemåte enn Conserve (BVM 5), Steward (BVM 22A) og Confidor 70 WG (BVM 4B), og er derfor egnet i et rotasjonsprogram med disse midlene. Bruk av Coragen i veksling med nyttedyr og de alternative midlene vil redusere faren for resistensutvikling hos tomatmøllen mot Coragen og de andre midlene.

4. Sørg for gode hygiene- og kulturtiltak som minimerer spredning og ny smitte
Grundig rengjøring av tomme veksthus og -avdelinger ved opphold i tomatproduksjonen vil  være et godt tiltak for å fjerne smitte. Smittet plantemateriale må behandles på en forsvarlig måte som hindrer videre smittespredning, f.eks. ved brenning, gravlegging eller ved lukket kompostering ved høye temperaturer, fortrinnsvis over 45 °C i 4 uker i isolerte anlegg. Det bør ikke være risiko for at tomatmøllen overlever og spres videre i veksthuset eller til andre veksthusanlegg og til friland.

Litteratur

Cuthbertson AGS., JJ. Mathers, LF. Blackburn, A. Korycinska, W. Luo, RJ. Jacobson & P. Northing 2013. Population Development of Tuta absoluta (Meyrick) (Lepidoptera: Gelechiidae) under Simulated UK Glasshouse Conditions. Insects, 4: p. 185-197.

EPPO Global Database. https://gd.eppo.int/taxon/GNORAB

FERA - plant pest factsheet: South American tomato moth (Tuta absoluta)
https://planthealthportal.defra.gov.uk/assets/factsheets/southAmericanTomatoMoth.pdf

Koppert Biological Systems: Tuta absoluta - A dangerous leaf mining moth in tomato crops.
http://www.koppert.com/pests/butterfly-and-moth/tuta-absoluta/

Mattilsynet: Planteskadegjørere – Sør-amerikansk tomatmøll. Tuta absoluta:
https://www.mattilsynet.no/planter_og_dyrking/planteskadegjorere/insekter_midder_og_nematoder/soramerikansk_tomatmoll_ituta_absolutai.26258

Tuta absoluta information network: http://tutaabsoluta.com/

Potting, R. 2010. Pest risk analysis - Tuta absoluta, Tomato leaf miner moth or South American tomato moth. Ministry of Agriculture, Nature and Food Quality. Plant Protection Service of the Netherlands. 24 s.

Sundbye, A. & Johansen, N.S. 2010. Vær oppmerksom på Tuta absoluta i tomat. Bioforsk Tema, nr. 17, september 2010, 4 pp.
http://www.bioforsk.no/ikbViewer/Content/75725/TEMA_5-17_TAbsoluta_SISTE.pdf

VKM 2017. Risk Assessment of Tomato leaf miner moth (Tuta absoluta). VKM Report 2017: 24. http://www.vkm.no/dav/0f1af046c4.pdf