Utskrift 06.10.2024 03:06
Oksetunge, som er flerårig og større, og har blåfiolett krone. Krokhals har lyseblå krone (Lid og Lid 2005).
Den voksne planten er 20-40 cm med pålerot. Alle grønne deler av planten har stive børstehår. Fægri (1970): "Den hører til de groveste og rueste av våre rubladede. Hårene er som små torner, de brekker lett av, og kan til dels være litt kjedelige når de setter seg fast i huden".
Stengelen er opprett, enkel eller greinet.
Bladene er spredte, ovale til breit lansettformet med avrundet spiss, de øvre breiest ovenfor midten. Bladranden er buktet og uregelmessig småtagget. De nedre bladene er ofte stilket, de øvre sittende og nesten stengelomfattende.
Planten har blomstene i ensidig kvast. Begeret er dypt 5-fliket, kronen er blå med flat krage, sjelden hvit, kronrøret med en krans av hvite hår i svelget. Lid og Lid (2005): Krone først rosa, men snart lyseblå. Fægri (1970): "Krumhals har fått sitt navn av det bøyede kronrøret". Blomstene er tvekjønnet med 5 støvbærere og 1 støvvei.
Frukten er en spaltefrukt med 4 smånøtter som nærmest er tøffelformet. Ved basis er en noe uttrukket, krageformet, rynket fold, med en gulbrun tapp innenfor. Overflaten har ribber og groper i forskjellige retninger, og avrundete nupper i ulike størrelser over det hele. Fargen er skitten gulbrun med mørkebrune striper og flekker.
Småplanten: Frøplanten har sittende eller kortstilkete, ovale frøblad, som er lansettformet med avrundet spiss, stivhåret, 12-20 mm lange og 5-10 mm breie.
Formeringen og spredningen skjer utelukkende med frø, som drysser lett på åkeren.
Frøspiringen er god fra dyp ned til ca. 6 cm.
Blomstring i juni-august.
Antall frø pr. plante: gjennomsnittlig 200-1200.
Vokseplasser
Forekommer på dyrket og udyrket mark, på veikanter og skrotemark. Trives best på lett, gjerne kalkfattig sand- og grusjord.
Skade/ulempe
Opptrer som ugras i de fleste åkerkulturer og i hager.
Utbredelse i Norge
Anchusa arvensis ssp. arvensis - vanleg krokhals: Nokså vanlig i lavlandet på Østlandet nord til Elverum i Hedmark og Fron i Oppland, og i kyststrøk til Trøndelag. Tilfeldig i Vefsn i Nordland, ellers i Salangen, Målselv, Tromsø, Lyngen og Storfjord i Troms, og Vardø I Finnmark. Til 430-550 m i Nordre Land i Oppland (Lid og Lid 2005).
Historikk
Innført (Lid og Lid 2005).
Forebyggende tiltak
Kalking, rimelig gjødsling og reine såvarer.
Mekaniske tiltak
Poteter og rotvekster må holdes grundig reine, for å unngå frøkasting.
Kjemiske tiltak
Vi har ingen norske forsøk med kjemiske midler mot krokhals. Ifølge utenlandske opplysninger har fenoksyeddiksyrer ingen virkning (Fykse 2003). Men det kan anbefales å prøve midler mot åkerminneblom (søk i Plantevernguiden: http://www.plantevernguiden.no/), en annen art i rubladfamlien.
Fykse, H. 2003. Krokhals. I Forelesningar i herbologi. I. Ugras. Biologiske og økologiske eigenskapar (red. H. Fykse), s. 22-23. 3. utgåve. Landbruksbokhandelen Ås.
Fægri, K. 1970. Krumhals. I Norges planter. Blomster og trær i naturen (red. K. Fægri). Bind 2, s. 159-160. Cappelens forlag. Oslo.
Korsmo, E. 1954. Krumhals. I Ugras i nåtidens jordbruk (red. T. Vidme og F. Grindland), s. 161-163. AS Norsk landbruks forlag. Oslo.
Korsmo, E., T. Vidme og H. Fykse 2001. Krokhals. I Korsmos ugrasplansjer (red. H. Fykse), s. 78-79, 3. opplag. Inkluderer 5 tilleggsarter; tegninger ved Hermod Karlsen og tekst ved Haldor Fykse. Landbruksforlaget. Oslo.
Lid, J. og D.T. Lid 2005. Krokhals. I Norsk flora (red. Reidar Elven), s. 645, 7. utgåve. Det Norske Samlaget. Oslo.
Sjursen, H. 2005. Biologiske ugrasgrupper. I Plantervern i korn (red. T. Hofsvang og H.E. Heggen), s. 13-16. 2. utgave. Landbruksforlaget.
Sjursen, H. og L.O. Brandsæter 2006. Skadegjørernes livsstrategier. Ugras. I: Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 1. Bakgrunn, biologi og tiltak (red. L.O. Brandsæter, S.M. Birkenes, B. Henriksen, R. Meadow og T. Ruissen), s. 39-91. 1. utgave. Gan Forlag AS.
Oppdatert 8. november 2010
Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelse. Plantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".
NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.
Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO