Utskrift 23.11.2024 03:30
I Europa finnes det ca. 56 arter av gulløyer (Chrysopidae). I nord (Norge, Sverige, Finland) finnes det ca. 20 arter. I Norge er det registrert 14 arter, de aller fleste er utbredt i Sør-Norge. Gulløyer hører med til nettvingene (Neurpoptera s. str.). Nettvingene har som det norske navnet sier, et fint oppdelt ribbenett i vingene. De to vingeparene er omtrent like store. Antennene er lange og trådformete. Gulløyer har bitende munndeler. Øynene har en sterk metallglans hos levende dyr, derav det norske navnet. De fleste artene er grønne.
Gulløyer legger eggene på stilk. Larvene har kraftige, fremadrettete kjever og er glupske rovdyr. De lever av midd og insekter som sugere, bladlus og egg og små larver av sommerfugler. Larvene har tydelige utvekster med hår på hvert ledd på siden av kroppen.
Vintergulløye (Crysoperla carnea) er den vanligste arten innen gulløynefamilien (Chrysopidae) i Norge. Arten finnes naturlig i mange ulike habitat over hele landet, både i lavlandet og høyt til fjells. Det er en relativt liten lysegrønn art med et vingespenn på 24-32 mm. Den overvintrer som voksen. De voksne individene får en rødbrun farge om høsten. Når de blir aktive igjen om våren, får de tilbake den lysegrønne fargen.
Greve, L. 1984. Chrysopid distribution in northern latitudes. Pp. 180-185 in: Canard, M. Séméria, Y. & New T.R. (eds.), Biology of Chrysopidae. Series Entomologica 27. Dr. W. Junk Publishers, The Hague.
Greve, L. 1987. Nettvinger, kamelhalsfluer og mudderfluer. Norske Insekttabeller 12. Norsk Entomologisk Forening, Oslo. 43 pp.
Gulløye egg (Foto: E. Fløistad, Bioforsk)
Vanlig gulløye (E. Fløistad Bioforsk)
Voksen gulløye på undersiden av epleblad (Foto: E. Fløistad, Bioforsk)
Gulløyer i magnoliablomst (E. Fløistad Bioforsk)
Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelse. Plantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".
NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.
Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO