Utskrift 03.12.2024 02:42
Dunkjempe tilhører den biologiske gruppen flerårige stedbundne ugras med pålerot. Den voksne planten er 20-50 cm høy. Bladene er grunnstilte i flate rosetter, kortstilkete og 5-15 cm lange, elliptiske til ovale, buenervet med 5-9 tydelige nerver, svakt og ujevnt tannet i kanten, grågrønne og tett håret. Planten har blomster i nesten sylindriske aks, ca. 3 cm lange. Aksskaftet er rundt, ugreinet, opptil 30 cm, og lengre enn bladene, og mye lengre enn det korte og breie akset. Formeringen og spredningen skjer hovedsakelig med frø, men nye planter kan også utvikles fra biter av påleroten, etter oppdeling med jordarbeidingsredskaper. Forekommer i åpen, tørr skog, ofte furuskog, tørr slåtteng og beitemark, veikanter og stier. Dunkjempe er ikke så utpreget gårdsplassplante som groblad. Opptrer som ugras i plener, hager, av og til også i beite. Mekanisk mottiltak: Enkeltplanter kan lukes med løvetannklo. Kjemisk tiltak: I privathager er ferdigblandet "plenrens" effektiv.
Groblad, som også er buenervet, men er glatt eller småhåret og har kort rotstokk. "Med sine glatte, langstilkete blad og uanselige, brungrønne blomster er groblad klart skilt fra dunkjempe, med kortstilkete, dunhårete blad og først og fremst med vakre, hvite eller svakt rosa blomster" (Fægri 1970).
Den voksne planten er 20-50 cm høy med greinet pålerot.
Bladene er grunnstilte i flate rosetter, kortstilkete og 5-15 cm lange, elliptiske til ovale, buenervet med 5-9 tydelige nerver, svakt og ujevnt tannet i kanten, grågrønne og tett håret.
Planten har blomster i nesten sylindriske aks, ca. 3 cm lange. Aksskaftet er rundt, ugreinet, opptil 30 cm, og lengre enn bladene, og mye lengre enn det korte og breie akset. Har kvite kronbladfliker. Pollentrådene er rosa og pollenknappene er rosa eller kvite.
Frukten er en kapsel med 2 rom og 2-4 frø. Frøet er ovalt i omkrets. Ryggsiden er konveks og kanten avrundet mot den konkave buksiden med frøfestet i midten. Overflaten er rynket og knudrete, fargen er brun til brunsvart.
Småplanten: Frøplanten har sittende, smalt ovale frøblad.
Formeringen og spredningen skjer hovedsakelig med frø, men nye planter kan også utvikles fra biter av påleroten, etter oppdeling med jordarbeidingsredskaper.
Blomstring i mai-august.
"Kjempe-artene er stort sett vindbestøvere, og har typiske blomster i så henseende: arret er langt og stikker langt ut av blomsten, støvtrådene er også lange, og eksponerer knappene fritt i vinden......... dunkjempe med dens lysrøde, ganske oppsiktsvekkende aks og den fine duften representerer et mellomstadium, en plante som ikke er så redusert som de fleste av dens slektninger. Dunkjempe besøkes også av en god del insekter som samler blomsterstøv - honning finnes ikke der" (Fægri 1970).
Frøspiringen er god fra små dyp, 0 - 0,5 cm.
Antall frø pr. plante: gjennomsnittlig 1 700.
Vokseplasser
Forekommer i åpen, tørr skog, ofte furuskog, tørr slåtteng og beitemark, veikanter og stier. Dunkjempe er ikke så utpreget gårdsplassplante som groblad (Fægri 1970). Mest vanlig på noe baserik/kalkrik grunn.
Skade/ulempe
Opptrer som ugras i plener, hager, av og til også i beite.
Utbredelse i Norge
Spredt på Østlandet, indre Vestlandet og i Trøndelag, sjelden på Sørlandet (kanskje utgått i Vest-Agder), ytre Vestlandet og i Nord-Norge til Sør-Troms, videre nordover Nordreisa (Troms) og Måsøy (Finnmark) og Sør-Varanger (krigsspredd) og tilfeldig i Tromsø, Storfjord og Unjàrga (Finnmark). Til 1120 m i Oppdal (Sør-Trøndelag)(Lid & Lid 2005). Dunkjempe er mer utbredt i innlandsstrøk (er såkalt 'kontinental') enn groblad og smalkjempe (Høeg 1975).
Historikk
"Dunkjempeblad kunne i innlandet bli brukt på samme måte som P. major (groblad) som sårmiddel" (Høeg 1975).
Forebyggende tiltak (som for groblad)
Bruk av ugrasreint plenfrø og engfrø.
Mekaniske tiltak (som for groblad)
Enkeltplanter kan lukes med løvetannklo.
Kjemiske tiltak (som for groblad)
I plener og annen grasmark er groblad lett å bekjempe med MCPA. På plener i privathager kan ferdigblandet "plenrens" som inneholder dikamba+diklorprop+MCPA brukes. På steder som skal holdes fri for plantevekst, kan vi bruke et totalherbicid (ugrasmiddel som tar all plantevekst), glyfosat eller glyfosat-trimesium.
Fykse, H. 2003. Dunkjempe. I Forelesningar i herbologi. I. Ugras. Biologiske og økologiske eigenskapar (red. H. Fykse), s. 51. 3. utgåve. Landbruksbokhandelen Ås.
Fægri, K. 1970. Groblad og dunkjempe. I Norges planter. Blomster og trær i naturen (red. K. Fægri). Bind 2, s. 237-239. Cappelens forlag. Oslo.
Høeg, O.A. 1975. Plantago media L. Dunkjempe. I Planter og tradisjon. Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925-1973 (red. O.A. Høeg), s. 510-511, 2. opplag. Universitetsforlaget. Oslo, Bergen og Tromsø.
Korsmo, E. 1954. Dunkjempe. I Ugras i nåtidens jordbruk (red. T. Vidme og F. Grindland), s. 298-299. AS Norsk landbruks forlag. Oslo.
Korsmo, E., T. Vidme og H. Fykse 2001. Dunkjempe. I Korsmos ugrasplansjer (red. H. Fykse), s. 214-215, 3. opplag. Inkluderer 5 tilleggsarter; tegninger ved Hermod Karlsen og tekst ved Haldor Fykse. Landbruksforlaget. Oslo.
Lid, J. og D.T. Lid 2005. Dunkjempe. I Norsk flora (red. Reidar Elven), s. 724, 7. utgåve. Det Norske Samlaget. Oslo.
Sjursen, H. 2005. Biologiske ugrasgrupper. I Plantervern i korn (red. T. Hofsvang og H.E. Heggen), s. 13-16. 2. utgave. Landbruksforlaget.
Sjursen, H. og L.O. Brandsæter 2006. Skadegjørernes livsstrategier. Ugras. I: Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 1. Bakgrunn, biologi og tiltak (red. L.O. Brandsæter, S.M. Birkenes, B. Henriksen, R. Meadow og T. Ruissen), s. 39-91. 1. utgave. Gan Forlag AS.
Dunkjempe (Foto: E. Fløistad, Bioforsk)
Dunkjempe (Foto: E. Fløistad, Bioforsk)
Dunkjempe (Foto: E. Fløistad, Bioforsk)
Dunkjempe (Foto: E. Fløistad, Bioforsk)
Dunkjempe (Foto: E. Fløistad, Bioforsk)
Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelse. Plantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".
NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.
Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO