Utskrift 29.11.2024 01:34
Blåkoll tilhører den biologiske gruppen flerårig stedbundne ugras med trevlerot.
Den voksne planten er 10-30 cm høy. Stengelen er nedliggende, oppstigende eller opprett, firkantet, greinet og mer eller mindre håret, ofte brun. Bladene er langstilkete, eggformet-avlange, avrundet mot basis, hele eller ujevnt tannet, hårete eller snaue. Blomstene, som er purpurrøde, sitter i aks i enden av stengler og greiner. Formeringen og spredningen skjer vesentlig med frø, men til en viss grad også ved rotslående stengler. Forekommer i all slags grasmark. Opptrer som ugras i plener, natureng, eldre kunsteng og beite. Blåkollfrø er nesten uråd å rense fra frø av timotei. Grøfting, reint såfrø, gjerne bruk av kunstgjødsel ved gjenlegg til eng eller plen, er gode forebyggende tiltak. Kan bekjempes kjemisk med ugrasmidler som inneholder fenoksypropionsyre/mekoprop.
Ingen.
Den voksne planten er 10-30 cm høy, med trevlerot.
Stengelen er nedliggende, oppstigende eller opprett, firkantet, greinet og mer eller mindre håret, ofte brun.
Bladene er langstilkete, eggformet-avlange, avrundet mot basis, hele eller ujevnt tannet, hårete eller snaue.
Blomstene, som er purpurrøde, sitter i aks i enden av stengler og greiner.
Frukten er en spaltefrukt med 4 frø. Frøet er ovalt til eggformet i omkrets med en uttrukket, kvit tapp ved basis, og trekantet i tverrsnitt.
Småplanten: Frøplanten har stilkete frøblad, breitt eggformet, tverre ved basis, 5 millimeter lange og 4 millimeter brede.
Formeringen og spredningen skjer vesentlig med frø, men til en viss grad også ved rotslående stengler. Blomstring i juni-september.
Fægri (1970) om spredning av frø i fuktig vær: "Fruktenes ytre lag forslimer, og kleber seg til mennesker og dyr. På den måten spres de direkte i dyrenes fotefar. I tørt vær lukker begrene seg igjen; da fungerer heller ikke denne spredningsmekanismen. Muligens kan delfruktene også spres innenbords, det ser ut som om de kan passere gjennom dyr uten å ta skade".
Spiringen er god, men noe langsom.
Antall frø pr. plante: gjennomsnittlig 350.
Vokseplasser
Forekommer i all slags grasmark, gjerne mosegrodd eng, og dels i åker, langs veier og grøftekanter, på åpne flater i skogen og på avfallsplasser. Liker best tyngre jord, men vokser på alle jordtyper.
Skade/ulempe
Opptrer som ugras i plener, natureng, eldre kunsteng og beite. I tillegg til å fortrenge kulturplantene og nedsette avlingen, gir den også usmakelig fôr (Korsmo 1954). Modent frø sitter fast i frøhamsen, og det meste følger med i hus. Det blir spredd ut igjen med husdyrgjødsel. Blåkollfrø er nesten uråd å rense fra frø av timotei.
Utbredelse i Norge
Vanlig nord til Troms, noen få steder i Finnmark.
Historikk
Blåkoll er en gammel medisinplante. Planten ble særlig brukt mot halsesyke, som på tysk heter 'Braune', og det er visstnok derav det latinske navnet er avledet (Fægri 1970). Lid & Lid (2005) oppgir derimot, at det har noe med brun å gjøre.
Forebyggende tiltak
Grøfting, reint såfrø, gjerne bruk av kunstgjødsel ved gjenlegg til eng eller plen. Husdyrgjødsel kan inneholde frø.
Kjemiske tiltak
Kan bekjempes kjemisk med ugrasmidler som inneholder fenoksypropionsyre/mekoprop.
For ytterligere informasjon om ulike ugrasmidler, søk i https://www.plantevernguiden.no/ eller https://www.mattilsynet.no/plantevernmidler/.
I VIPS-Ugras 2.0 kan du også få hjelp til planlegging og gjennomføring av ugrasbekjempelse i åkeren
Fykse, H. 2003. Blåkoll. I Forelesningar i herbologi. I. Ugras. Biologiske og økologiske eigenskapar (red. H. Fykse), s. 48. 3. utgåve. Landbruksbokhandelen Ås.
Fægri, K. 1970. Blåkoll. I Norges planter. Blomster og trær i naturen (red. K. Fægri). Bind 2, s. 173-174. Cappelens forlag. Oslo.
Korsmo, E. 1954. Blåkoll. I Ugras i nåtidens jordbruk (red. T. Vidme og F. Grindland), s. 267-269. AS Norsk landbruks forlag. Oslo.
Korsmo, E., T. Vidme og H. Fykse 2001. Blåkoll. I Korsmos ugrasplansjer (red. H. Fykse), s. 184, 3. opplag. Inkluderer 5 tilleggsarter; tegninger ved Hermod Karlsen og tekst ved Haldor Fykse. Landbruksforlaget. Oslo.
Lid, J. og D.T. Lid 2005. Blåkoll. I Norsk flora (red. Reidar Elven), s. 662, 7. utgåve. Det Norske Samlaget. Oslo.
Sjursen, H. 2005. Biologiske ugrasgrupper. I Plantervern i korn (red. T. Hofsvang og H.E. Heggen), s. 13-16. 2. utgave. Landbruksforlaget.
Sjursen, H. og L.O. Brandsæter 2006. Skadegjørernes livsstrategier. Ugras. I: Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 1. Bakgrunn, biologi og tiltak (red. L.O. Brandsæter, S.M. Birkenes, B. Henriksen, R. Meadow og T. Ruissen), s. 39-91. 1. utgave. Gan Forlag AS.
Blåkoll (Foto: E. Fløistad Bioforsk)
Blåkoll - fra Korsmos ugrasplansjer (Ill.: K. Quelprud / Korsmo)
Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelse. Plantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".
NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.
Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO