Lyssiv

Forveksling

Knappsiv (Juncus conglomeratus) som vokser i mindre tuer, har oftest tett knappformet blomsterstand og et matt, grågrønt strå med litt rue ribber under blomsterstanden. Lyssiv danner blomsterstanden i et åpent knippe (alternativt som under: i en løs, åpen kvast), og har et friskt grønt, glatt og glinsende strå. Knappsiv avslutter veksten tidligere på høsten enn lyssiv (Kaczmarek-Derda et. al. upublisert).

Kjennetegn

Planten vokser i store, tette tuer og er 40-120 cm høye. Det dannes gruntliggende, tykk og sterkt greinet jordstengel, tett besatt med birøtter og med adventivknopper som utvikler lysskudd. Strået er opprett, sylindrisk, glatt, glinsende og friskt grønn. Planten har brune blomster på siden av strået, i en løs, åpen kvast.

Biologi

Jordstenglene er plassert rett under jordoverflaten og utvider seg i en sirkulær form. Røttene kan vokse til ca. 25 cm fra jordstengeldelen. Strå og blader er hule og inneholder en lys, svampet, porøs marg som transporterer oksygen ned til røttene, slik at de kan overleve i oksygenfattige forhold. Om høsten og vinteren dør stråene delvis, med start fra toppen. Bladene er basale, slireliknende og mørkebrune til rødbrune. Blomsterstanden er en sammensatt klynge voksende på siden av strået i løs, åpen kvast. Avhengig av modenhetsstadiet kan blomsten være grønnaktige eller mørk brune. Blomsterdanning og blomstring skjer i perioden juni-august. Blomstene er selv- og vindpollinerte med frøspredning av vann, vind eller mekanisk ved å følge dyr eller utstyr.

Frukten er en kapsel med 3 rom og mange frø (som hos knappsiv) og de åpner seg i spissen. Frøet er skeivt elliptisk i omkrets, skeivest mot toppen. Spiringen av frøene er forholdsvis bra på overflaten og fra små dyp i fuktig jord. Antall frø per lysskudd er i gjennomsnitt 6000. Frøplanten har linjeformet frøblad.

Formeringen og spredningen skjer hovedsakelig med frø, men også ved hjelp av den langsomt krypende jordstengelen. Den viktigste opplagsnæringen i lyssiv (og knappsiv) er sukrose og i mindre grad glukose, fruktose og stivelse. Den maksimale konsentrasjonen av sukrose finnes i stengelbase, og akkumuleres om våren og om høsten. Et minimumsnivå av sukrose konsentrasjonen er sent på sommeren. Mangel på karbohydratreservene på sensommeren forårsaker at arten er svakeste på dette tidspunktet og har minst evne til gjenvekst etter kutting fra midten av juli til august.

Betydning

Vokseplasser

Forekommer i mange områder, men er spesielt rikelig i grasmark, på myr, langs bekker og rundt innsjøer. De liker best sur, pakket og fuktig jord med høyt organisk innhold, sur fastmarkjord og myr.

Skade/ulempe

Opptrer som ugras i eng, beite og åpne grøfter, særlig på Vestlandet. Den reduserer næringsverdien i fôr og gir lavere fôrproduksjon både i slått og beite. "Hvor den forekommer i beitemark og utslåtter, er den et slemt ugras" (Korsmo 1954). Lyssiv (og knappsiv) har blitt et økende problem både ved økologisk og konvensjonell eng- og beitedrift i de siste to tiårene. Sivplantene sprer seg raskt til nye områder og det kan være vanskelig å bli kvitt dem igjen. Før fantes sivartene først og fremst i våte partier på beite, men nå blir det de også observert på engareal i intensiv drift. I utmarka vil siv være spesielt problematisk siden det ofte er vanskelig å komme til med slåtte- eller pusseutstyr, og kjemiske tiltak har i mindre grad vært brukt i utmark.

Utbredelse i Norge

Lyssiv har en stor utbredelse på Vestlandet, spesielt i de kystnære områdene. Den er også vanlig på Østlandet nord til Ringsaker i Hedmark, Sør-Aurdal i Oppland, Flå og Rollag i Buskerud, Tinn og Tokke i Telemark, Bykle i Aust-Agder, til 790 m i Ullensvang i Hordaland, og i kyst- og fjordstrøk til Nordland. Den finnes også nord til Finnmark, hvor den er spredt under andre verdenskrig.

Historikk

Margen i blad og stengler ble i tidligere tider skrapt ut og brukt som veke i olje- og tranlamper.

Fra starten har knappsiv og lyssiv vært et «puslespill» for taksonomer. Selv om artene er kjent under sitt navn gitt i Linnaean Herbarium, synes ikke Linnaeus å ha hatt noen klar idé om forskjellene mellom knappsiv, lyssiv og gråsiv (J. inflexus). I Linnaean Herbarium er J. conglomeratus (Savage 1945, nr. 449,2) faktisk J. effusus var. Compactus, mens J. effusus (nr. 449,4 og 449,5) er J. inflexus slik vi kjenner det i dag. På grunn av forenkling i enkelte deler av den opprinnelige beskrivelsen av J. effusus og senere ytterligere tvil om forskjeller mellom lyssiv og knappsiv, ble begge inkludert under ett navn; J. communis av Meyer (1819). I 20. århundre ble de reklassifisert som to separate arter.

Bekjempelse

Forebyggende tiltak

Optimale vekstbetingelser for kulturplantene gjør sivet mer sårbar for utkonkurrering. Om jorda blir gjødslet godt, drenert, pløyd og kalket vil graset i stor grad vinne i konkurransen med sivartene. Ved etablering av eng kryss-såing kan være et effektivt forebyggende tiltak.

Mekaniske tiltak

Mekanisk bekjempelse av lyssiv (og knappsiv) omfatter fjerning av den overjordiske biomassen. Tiltakene er mest effektive hvis de settes inn når plantene har minst evne til å vokse igjen. Da vil gjentatt fjerning av overjordiske deler tappe sivet for opplagsnæring og det vil etter hvert svekkes betydelig. De nye skuddene vil være svakere i konkurransen med kulturplantene om lys og næring enn intakte skudd. Bekjempelsestiltakene med beitepusser eller ryddesag skal utføres om sommeren (midten av juli) eller høsten (midten av oktober). Lav kutting, ned i jordstengeldelen gir betydelig bedre effekt enn kutting over bakkenivå. Kutting på våren har liten effekt på sivet ettersom plantene fortsatt har nok karbohydratreserver til rask gjenvekst. Pussing av beite slik at plantene ikke får satt frø vil redusere spredningen til nye arealer. "Den tåler i alminnelighet ikke en bedre kultivering av jorda og taper seg der marka tørrlegges og kalkes" (Korsmo 1954).

Kjemiske tiltak

Sprøyting med kjemiske ugrasmidler som inneholder MCPA og mekoprop er aktuelle tiltak mot lyssiv. Sprøytetidspunktet skal tilpasses behandlingsfrist og utviklingsstadium. Sprøyting i juli har vanligvis mest langvarig virkning. Det å sprøyte på gjenveksten av siv kan også ha god effekt.

Litteratur

Kaczmarek-Derda W., Brandsæter L.O. Solhaug K.A., Østrem L., Arstein A., Pedersen H. & Netland J. 2014. Siv - Ny biologisk kunskap Bioforsk FOKUS 9(2). s. 120.

Kaczmarek-Derda W., Folkestad J., Helgheim M., Netland J., Solhaug K.A. and Brandsæter L.O. 2014. Influence of cutting time and stubble height on regrowth capacity of Juncus effusus and Juncus conglomeratus. Weed Research 54, 603 -613.

Østrem L., Pedersen H., Arstein A. and Kaczmarek-Derda W.A. 2013. Mechanical treatment of rush (Juncus spp.) infestations in Western Norway. Grassland Science in Europe 18, 493-495.

Folkestad, J. 2009. Siv - eit aukande problem i eng og beite. Nytt fra Bioforsk, publisert 02.06.2007.

Fykse, H. 2003. Lyssiv. I Forelesningar i herbologi. I. Ugras. Biologiske og økologiske eigenskapar (red. H. Fykse), s. 70. 3. utgåve. Landbruksbokhandelen Ås.

Fægri, K. 1970. Lyssiv og knappsiv. I Norges planter. Blomster og trær i naturen (red. K. Fægri). Bind 1, s. 41-42. Cappelens forlag. Oslo.

Korsmo, E. 1954. Lyssiv. I Ugras i nåtidens jordbruk (red. T. Vidme og F. Grindland), s. 449-451. AS Norsk landbruks forlag. Oslo.

Korsmo, E., T. Vidme og H. Fykse 2001. Lyssev. I Korsmos ugrasplansjer (red. H. Fykse), s. 166, 3. opplag. Inkluderer 5 tilleggsarter; tegninger ved Hermod Karlsen og tekst ved Haldor Fykse. Landbruksforlaget. Oslo.

Lid, J. og D.T. Lid 2005. Lyssiv. I Norsk flora (red. Reidar Elven), s. 925, 7. utgåve. Det Norske Samlaget. Oslo.

SAVAGE, S. 1945. A catalogue of the Linnaean Herbarium. London.

TWEED, R. D. & WOODHEAD, N. 1946. A consideration of Juncus effusus L. and Juncus conglomeratus L. J. Ecol., 33, 210-213.

TWEED, R. D. & WOODHEAD, N. 1947. The taxonomy of Juncus effusus L. and Juncus conglomeratus L. North Western Naturalist, 21, 216-222.

                                   Publisert 23. mai 2011