Potetvirus X

Vertplanter

Foruten potet kan PVX infisere flere arter innen søtvierfamilien, men under våre forhold har ingen alternative vertarter betydning for videre spredning til potet.

Overlevelse og spredning

Infiserte poteter utgjør eneste overvintrende smittekilde.

Viruset blir spredd mekanisk ved kontakt mellom groer, røtter eller ris i åkeren. Dette kan skje ved at friske og infiserte planter kommer i kontakt og gnisser mot hverandre eller via redskap, hender og klær som får på seg plantesaft under kjøring og stell i åkeren. Virus som spres på denne måten er stabile overfor uttørking og kan beholde smitteevnen over lengre tid i saftrester. Frodig vekst, vindslit og arbeidsoperasjoner som gir mye knusing av plantemateriale er faktorer som fører til spredning av dette virus.

Se potetvirus for mer informasjon.

Symptomer/skade

Reaksjonen på PVX varierer med virusstamme, potetsort og vekstforhold, fra symptomløshet og knapt målbar avlingsnedgang til klar mosaikk. Symptomene på PVX forsterkes i kjølig vær og når viruset opptrer sammen med andre virus. PVX fører normalt ikke til nekroser, bladrynking eller synlig veksthemning, men avlingstapet under forhold som gir synlige symptomer går opp i 20-30 %.

Bekjempelse

Det finnes ingen metode for direkte bekjempelse av virussjukdommer i felt. All bekjempelse blir derfor forebyggende.

For mekanisk overførte og bladlusoverførte virus går dette stort sett ut på å starte kulturen med friske settepoteter og å unngå eller hindre innsmitting og videre spredning i veksttida.

Den viktigste forholdsregelen for å redusere spredningen av mekanisk overførte virus er rengjøring av maskiner og redskap mellom bruk i ulikt strekt angrepne felt.

Enkelte potetsorter har høy grad av resistens mot PVX.

Se nyhetssak om potetvirus for mer informasjon. 

Litteratur

Munthe, T. 2003. Virussjukdommer i potet. Grønn kunnskap e 7(131). 6pp.

                     Publisert 6. april 2011