Utskrift 03.12.2024 03:16
Hekseringsopper vokser som saprofytter i jorda uten å drepe plantene. Slike ringer og belter kan dannes i alle arter vi finner i plener og grasmatter.
Den vanligste årsaken til hekseringer i plener og andre grasmatter er nelliksoppen. Men også andre skivesopper kan danne hekseringer, blant annet beitesjampinjong, kjempetraktmusserong og kjemperøysksopp.
Hekseringer blir til ved at soppen vokser radiært utover i jorda fra et punkt. Når soppen når en viss alder, produserer den hattsopper i ringer rundt sentrum. Ringene vokser i diameter over år, og kraftig vekst av soppen i rotsona til plantene gjør jorden tett og vannavstøtende. Det hemmer planteveksten slik at det blir en nesten plantefri sone i graset. Utenfor sonen er grasveksten god, og fruktlegemene av soppen kommer opp på ettersommeren. Innenfor den plantefri sonen er det ofte ekstra kraftig plantevekst fordi soppvevet går i oppløsning, og det frigjør næring.
Navnet "heksering" kommer av folk i tidligere tider mente den bare sonen kom av slitasje ved ringdans av alver. I skrånende terreng blir nedre delen av sirkelen utydelig og ringen blir til en steril halvsirkel eller et belte som beveger seg år for år. Det har fått navnet "dødsstripe" og forskjellige andre folkenavn.
Nelliksopp regnes som en god matsopp, men litt eldre fruktlegemer inneholder blåsyre. Nelliksoppen må derfor varmes godt opp før spising, fordi fortæring av rå nelliksopp kan være ubehagelig. Beitesjampinjong er imidlertid en trygg matsopp.
Ved god jordarbeiding i omlegging av plenen blir hekseringene borte for en tid. Andre tiltak mot hekseringer i plen finnes ikke.
Høiland, K. Sopp i ferdigplen.
Oppdatert 13. februar 2009
Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelse. Plantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".
NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.
Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO