NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 03.12.2024 04:10


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Veps - Årevinger        Stilkveps        Chalcidoide snylteveps         Diglyphus isaea

Diglyphus isaea

Diglyphus isaea

NYTTEORGANISME
SKREVET AV:
Anette Sundbye
OPPDATERT:
25. september 2020
Det er godkjent biologiske plantevernmidler med snylteveps mot minerfluer. Snyltevepsen Diglyphus isaea er en såkalt ektoparasitt, mens snyltevepsen Dacnusa sibirica er en endoparasitt. Diglyphus isaea dreper først fluelarven og legger deretter egg ved siden av larven. Når snyltevepslarvene klekker fra eggene så vil de spise på larven fra yttersiden, før de forpupper seg og utvikles til nye voksne snylteveps.

Utseende

Voksne D. isaea er 1,0 - 2,3 mm lange med svart-metallisk, grønn kropp og korte antenner. Eggene er ovale. Larvene er gjennomsiktig i første stadium, deretter gul-oransje i andre og tredje stadium. Puppen er oval, først gjennomsiktig lysegul til blågrønn deretter brunsvart, og med røde øyne.

Utbredelse

Diglyphus isaea er en kosmopolitt og forekommer naturlig i bl.a. Nord-Europa. Den benyttes til biologisk kontroll av minérfluer i veksthuskulturer, og er påvist naturlig i Norge. Det antas at individer rømmer fra utslipp i f.eks. veksthus, og er observert og antakelig etablert på friland i Buskerud, Vestfold og Oslo.

Livssyklus

Livssyklusen består av egg, larve, puppe og voksen. Ved 20 ºC legger hunnen opptil 60 egg på yttersiden av minerflue-larver, som klekker etter ca. 2 dager. Larvene forpupper seg etter ca. 6 dager og puppestadiet varer i 6-9 dager. Hele utviklingstiden fra egg til voksen snylteveps tar ca. 17 dager ved 20 ºC og 10 dager ved 25 ºC. Voksen D. isaea lever i opptil 14 dager.

Byttedyr/ vertsspekter

Diglyphus isaea lever av minerfluelarver (Chromatomyia- og Liriomyza-arter). Hunnsnyltevepsen paralyserer larvene ved å stikke den med eggleggingsrøret før den legger et eller flere egg utenpå minerfluelarven, fortrinnsvis i andre og tredje larvestadium.  Den paralyserte og eggbelagte minerfluelarven slutter å spise og utvikle seg. Snyltevepslarven suger i seg næring fra minerfluelarven og forpupper seg etter hvert i bladminen.  Voksne snylteveps kan også suge næring av minerfluelarven, og dreper altså en del larver på denne måten.

Bruk i biologisk kontroll

Preparater med D. isaea kan brukes mot minerfluer i plantekulturer i veksthus, plasttunnel og innendørsbeplantninger (f.eks agurk, tomat, paprika, salat, grønnsaker under oppal, kryddervekster og i prydplanter). D. isaea virker best ved større angrep, ved lang dag og høye temperaturer (over 18 ºC). Det er ingen andre nytteorganismer som er godkjent mot minerfluer i Norge pr. d.d. enn snyltevepsen Dacnusa sibirica og D. isaea.  De foretrekker ulike minerfluestadier og angrepsgrad.  De har også forskjellige krav til temperatur og daglengde. Det er derfor ofte nødvendig å bruke begge snyltevepsene i kombinasjon gjennom kulturperioden. Etter 2- 3 uker kan man forvente en viss effekt av utslippet.

Litteratur

Artsdatabanken 2018. Risikovurdering av fremmede arter - Diglyphus isaea.

Helyer N, Cattlin ND & Brown KC, 2014. Biological Control in Plant Protection. CRC Press. 276 p.

Sandskär B. 1999.  Biologisk bekämping av skadedyr.  Jordbruksverket. 72 s.


                                Publisert 22. september 2020

Bilder


Voksen Diglyphus isaea. (Foto: Joseph Berger, Bugwood.org)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO