NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 03.12.2024 21:44


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Veps - Årevinger        Stilkveps        Ichneumonoidea        Braconidae        Dacnusa sibirica

Dacnusa sibirica

Dacnusa sibirica

NYTTEORGANISME
SKREVET AV:
Anette Sundbye
OPPDATERT:
22. september 2020
I motsetning til snyltevepsen Diglyphus isaea, så er Dacnusa sibirica en endoparasitt. De legger egg inne i minerfluelarver og har hele sin utvikling av larvestadiet inne i minerfluelarven, som fortsetter å spise og utvikle seg. Minerfluepuppen drepes når snyltevepslarven spiser og forpupper seg inne i den. Deretter utvikles voksne snylteveps som flyr ut og legger egg i nye minerfluelarver.

Utseende

Voksne D. sibirica er 2,5 – 3,0 mm, glinsende brunsvarte med lange antenner. Andre stadier (egg, larve og puppe) utvikles inne i verten.

Utbredelse

Dacnusa sibirica forekommer naturlig nord til Danmark og Sverige. Den benyttes til biologisk kontroll av minérfluer i veksthuskulturer i Norge, men er ikke påvist naturlig her. Det antas at individer unnslipper og forsøker å etablere seg på friland, men at de ikke overlever vinteren i Norge.

Livssyklus

Livssyklusen består av egg, larve, puppe og voksen. Ved 20 ºC legger hunnen opptil 90 egg enkeltvis inne i minerfluelarver, som klekker etter ca. 4 dager. Hele utviklingstiden fra egg til voksen snylteveps tar ca. 16 dager ved 22 ºC.
Voksen D. sibirica lever i opptil 9 dager.

Byttedyr/ vertsspekter

Dacnusa sibirica lever av minerfluelarver (Chromatomyia- og Liriomyza-arter). Hunner av D. sibirica parasitterer minerfluer (Chromatomyia- og Liriomyza-arter) ved å stikke et egg inn i minerfluelarven, fortrinnsvis i første og andre larvestadium. Inne i minerfluelarven klekker snyltevepslarven fra egget, mens minerfluelarven fortsetter å leve og utvikle seg. Først når minerfluelarven forpupper seg så forpupper også snyltevepslarven seg, og utvikles til voksen snylteveps som sprer seg til nye minerfluelarver.  D. sibirica kan overvintre i puppen og opptre spontant i veksthuset samtidig med minerfluen, men sjelden i tilstrekkelige mengder.

Bruk i biologisk kontroll

Preparater med D. sibirica kan brukes mot minerfluer i plantekulturer i veksthus, plasttunnel og innendørsbeplantninger (f.eks agurk, tomat, paprika, salat, grønnsaker under oppal, kryddervekster og i prydplanter). De virker best mot svake angrep, ved kort dag og lave temperaturer (10-25 ºC). Det er ingen andre nytteorganismer som er godkjent mot minerfluer i Norge pr. d.d. enn snyltevepsen D. sibirica og Diglyphus isaea.  De foretrekker ulike minerfluestadier og angrepsgrad.  De har også forskjellige krav til temperatur og daglengde. Det er derfor ofte nødvendig å bruke begge snyltevepsene i kombinasjon gjennom kulturperioden. Etter 2- 3 uker kan man forvente en viss effekt av utslippet.

Litteratur

Artsdatabanken 2012. Risikovurdering av fremmede arter -Dacnusa sibirica.

Helyer N, Cattlin ND & Brown KC, 2014. Biological Control in Plant Protection. CRC Press. 276 p.

Sandskär B. 1999.  Biologisk bekämping av skadedyr.  Jordbruksverket. 72 s.

                        Publisert 22. september 2020

Nært beslektet

Bilder


Voksen minerflue-snylteveps (Foto: A. Sundbye, NIBIO)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO