NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 04.12.2024 08:29


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Virus        Virus i jordbær

Virus i jordbær

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Dag-Ragnar Blystad
OPPDATERT:
27. september 2017

Det er kjent flere virus- og viruslignende sjukdommer på jordbær. De kan grupperes etter hvordan de spres, med nematoder eller bladlus. I Norge er først og fremst de nematodeoverførte virusene (nepovirus) av betydning. Det er til sammen ni forskjellige virus som kan infisere jordbær og som er nevnt i "Forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere". Fire nepovirus er påvist i Norge: arabis-mosaikkvirus (arabis mosaic nepovirus), jordbærlatentringflekkvirus (strawberry latent ringspot virus), tomatsvartringvirus (tomato black ring nepovirus) og bringebær-ringflekkvirus (rasperry ringspot nepovirus). I tillegg har ett bladlusoverført virus, jordbærnervebåndvirus (strawberry vein banding caulimovirus), blitt påvist her i landet.

Vertplanter

De fleste av de nevnte virus har mange vertplanter. Hovedvertene til arabis-mosaikkvirus er jordbær, humle, bringebær, rabarbra og svarthyll. Jordbærlatent-ringflekkvirus infiserer bl.a. jordbær, bringebær, bjørnebær, solbær, rips, kirsebær og svarthyll, men er også funnet i asparges, selleri, gladioler, narcisser, rabarbra, roser og i mange arter av ville vekster. Tomatsvartringvirus infiserer svært mange planter inkludert mange frukt- og bærarter, poteter og mange grønnsaksslag. Hovedvertplanten til bringebær-ringflekkvirus er bringebær, men også andre arter av Rubus kan bli infisert av viruset. Andre viktige vertplanter er jordbær og kirsebær. Nepovirus infiserer også mange ugrasarter. Jordbærnervebåndvirus opptrer bare i Fragaria spp., og hovedverten er markjordbær.

Overlevelse og spredning

Nematodeoverførte virus spres med forskjellige nematodearter, avhengig av virustype. Virusene kan ofte overleve i nematodene i flere måneder. Transport av jord som inneholder infiserte nematoder kan derfor spre viruset over lange avstander.

Virus kan dessuten spres med vegetativt formert plantemateriale, og noen virus kan overføres med saftsmitte. Over lenger avstander er det vanlig at virus spres med frøsmitte.

Bladlus kan ta til seg og overføre virus i 30-120 minutter. En viktig grunn til at vi ikke har mer en ett bladlusoverført virus i Norge er at de fleste virus av denne typen spres med jordbærbladlus (Chaetosiphon (Pentatrichopus) fragaefoliae), en bladlusart som ikke er etablert i Norden. Jordbærnervebåndvirus kan spres med bladlusarter som er vanlige her i landet.

Symptomer/skade

Symptomene i jordbær kan variere sterkt fra svak veksthemming til sterk mosaikk og kraftig veksthemming. Hos følsomme sorter kan plantene dø ut etter ett til to år. Det er ikke mulig å stille diagnose for virus i jordbær på grunnlag av symptomer i originalverten. Man må benytte spesielle testmetoder.

For alle de nevnte nepovirusene finnes det nå antisera for bruk i ELISA-testing. Det gjør det mulig med større testserier for disse virusene. De er også saftoverførbare til testplanter.

For å identifisere bladlusoverførte virus i jordbær må en podeteste til spesielle kloner av forskjellige jordbærarter. Indikatorplanter er først og fremst krysninger mellom utvalgte kloner av markjordbær (Fragaria vesca), virginiajordbær (F. Virginia) og chilejordbær (F. chiloensis). Indikatorsortene er følsomme for forskjellige virus slik at en må bruke et testpanel bestående av minst fire indikatorsorter for å kunne påvise de fleste virus og virusstammer.

Bekjempelse

For å hindre eventuell spredning av virus, bør en alltid bruke kontrollerte småplanter ved nyplanting. Oppformering av jordbær skal skje på jord som er fri for virusoverførende nematoder. Det er viktig å hindre spredning av nematodeartene som fungerer som vektorer for nepovirus. Ved import av nye sorter til landet er det viktig at disse testes for virus under karantenetiden.

 

Bilder


Jordbærnervebåndvirus (Foto: D.-R. Blystad Bioforsk)


Arabismosaikkvirus (Foto: D.-R. Blystad, Bioforsk)


None (Foto: D.-R. Blystad Bioforsk)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO