Utskrift 03.12.2024 01:51
Særlig lenger sør i Europa blir denne store sneglearten tilberedt og spist som såkalt escargot.
Vinbergsnegl er i utgangspunket ikke en norsk art. Enkeltpersoner har en rekke ganger tatt med seg levende snegler fra andre land i Europa til bruk som mat. Noen steder langs kysten av Sør-Norge har lokale populasjoner utviklet seg fra unnslupne individer.
Vinbergsnegl har skall på ryggen. Dette er 38-45 mm bredt, gråaktig, gulaktig eller lysebrunt. Selve kroppen er blek grågul.
Vinbergsnegl er lett å kjenne igjen på grunn av sin størrelse, i det den har et skall med diameter på 38-45 mm. Skallet kan være grått, gulaktig eller lysebrunt. Selve sneglen er beige.
Vinbergsnegl er i utgangspunket ikke en norsk art. Den har imidlertid gjentatte ganger blitt tillatt importert for at man skal drive oppdrett til restauranter her i landet. Enkeltpersoner kan også ha tatt med seg levende individer fra andre land i Europa. Noen steder langs kysten av Sør-Norge har lokale populasjoner utviklet seg fra unnslupne individer. Kommuner med kjente populasjoner i dag er Asker, Bærum, Ås, Horten, Tønsberg og Grimstad.
Vinbergsneglen kan leve i 5-6 år, og ett individ kan legge 250-300 egg. Livssyklus for vinbergsnegl er ikke nærmere undersøkt her i landet.
Vinbergsnegl gjør noe skade ved å spise på ulike blomsterplanter og grønnsaker i hager. Den forekommer ikke ute i dyrka områder.
Vinbergsnegl opptrer sjelden i så store antall at det er aktuelt å bekjempe den.
Les om hvordan du kan anlegge en hage der vinbergsnegl ikke trives.
Andersen, A., Hofsvang, T. & Haukeland, S. 2012. Snegler som skadedyr på planter. Bioforsk Tema Vol. 7, Nr. 5, 2012.
For mer informasjon om snegler se her.
Vinbergsnegl (Foto: E. Fløistad Bioforsk)
Vinbergsnegl (Foto: E. Fløistad Bioforsk)
Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelse. Plantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".
NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.
Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO