Utskrift 30.10.2024 01:21
Voksne floridaminerfluer er ca. 2 mm i vingelengde. Kroppen er svart og gul, med tydelig gul flekk på ryggen mellom vingene. Fullvoksne larver av floridaminerflue er 2-3 mm lange og sterkt gule, mens larvene til søramerikansk minerflue er kremfargede. EPPO har en samling med bilder og en protokoll for morfologisk identifikasjon av floridaminerflue.
Floridaminerflue kan forveksles med flere nærstående Liriomyza-arter, og må identifiseres til art av spesialister. De kan også forveksles med andre minerfluer med lys skutellum, bl.a. Cerodontha, Metopomyza, Phytoliriomyza, Paraphytomyza, Phytomyza og Napomyza elegans. Cerodontha er en stor slekt som er delt i underslekter. I underslekten Cerodontha s.str. er det tre arter med mer eller mindre hvit-gul skutellum. Blant dem er Cerodontha denticornis med vingelengde 2,0- 2,6 mm meget vanlig over hele landet. Den har larver i mange grasarter. Et viktig kjennetegn som skiller Cerodontha fra Liriomyza-artene er at tredje antenneledd er svart og har en markert torn ytterst. Cerodontha kan ellers variere ganske mye i farge fra ganske lys til helt mørke individer (det gjelder skutellum også).
Hvitpuppeminerflue (Chromatomyia horticola) er også en forvekslingsart i Norge, som kan angripe flere av de samme vertsplantene som Liriomyza trifolii. Voksne hvitpuppeminerfluer er grå-svarte og har ikke gul skutellum, men larvene lager bladminér som kan forveksles med angrep av Liriomyza trifolii. Den enkleste måten å skille dem, er at puppene finnes inni bladminéne, og ikke utenfor som hos Liriomyza-artene.
Floridaminerflue kommer opprinnelig fra Nord-Amerika. I 1970 var floridaminerflue spredt til Canada i nord og til Venezuela i sør. Den ble påvist for første gang i Europa i 1976, hvor den antakelig ble importert med krysantemum-stiklinger fra Florida til Nederland. I Norge ble den påvist for første gang i tre veksthus med krysantemum på 1980-tallet. Den ble deretter påvist i et veksthus med Gerbera i 2001. Samme år ble den også funnet på spinat (Spinacia oleracea) i en butikk. I august 2015 ble floridaminerflue påvist på Primula fra flere hagesentre. Alle funn av floridaminerflue i Norge er håndtert med effektive tiltak som har hindret spredning og etablering av arten (se bekjempelse under).
Floridaminerflue er påvist på planter i 25 ulike plantefamilier, men de foretrekker planter i kurvplantefamilien Asteraceae. Planter i belgvekstfamilien, korsblomstfamilien og søtvierfamilien er også spesielt utsatt. En lang rekke av våre økonomiske viktige veksthuskulturer kan angripes. I Norge er floridaminerflue påvist på agurk, brudeslør, Gerbera, krysantemum og sommerblomster (særlig Dahlia, Dianthus, Petunia, Primula, Tagetes og Verbena). Andre kulturer som er utsatt er bl.a. salat, tomat, Aster, Eustoma, Osteospermum og Viola.
De voksne fluene er aktive flygere, og tar til seg næring ved å suge nektar eller stikke hull på bladene og suge plantesaft. Floridaminerflue kan leve i 14 dager, og i denne perioden lager hver hunn opptil 250 egg- og næringsstikk per dag, og legger egg i 5-10 % av disse stikkene. Totalt kan en hunn legge 50-200 egg i løpet av sin levetid.
På krysantemum klekker eggene etter 2-4 dager ved 22-27°C og 60 % RF. Larvene lager ganger (miner) inne i bladene, og lever der i 4-6 dager. Når larvene er fullt utvokst, gnager de et snitt i minen (utgangshull) og kryper ut på bladet. De forpupper seg enten på bladet, eller slipper seg ned på bakken og forpupper seg der. Puppestadiet varer i 8-10 dager. Hele livssyklus kan dermed være unnagjort på 2-3 uker (17 dager).
Egg og larver spres med plantemateriale, mens pupper spres med plantemateriale, jord, planteavfall og emballasje som ikke er rengjort. Risikoen er stor for å få inn minerfluer med importerte småplanter, snittblomster, m.m.
Voksne minerfluehunner lager næring- og eggleggingsstikk som gir lyse prikker på bladene. Larvene gnager ganger (miner) i bladene som ofte fylles med brunsvarte ekskrementrester. Bladminene er synlige fra bladoversiden eller -undersiden, spesielt hvis bladene holdes mot en lyskilde. Prydplanter med bladminer får svekket prydverdi og blir uegnet som salgsvare. Større angrep svekker plantene og kan til slutt gi total skade. Minene til floridaminerflue slynger seg sterkere enn hos de andre Liriomyza-artene, og finnes oftest langs bladkanten og ut mot spissen av bladet. Minene til søramerikansk minerflue finnes ofte mest på midten av bladet og ned mot bladstilken, og de følger gjerne bladnervene, både på over- og undersiden av bladet.
Floridaminerflue er en karanteneskadegjører som står oppført i vedlegg 1, 4A og 4B i forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere. Vedlegg 1 er en liste over planteskadegjørere som det er forbudt å introdusere og spre i Norge. I vedlegg 4A - pkt. 27.1 er det særskilte krav til import av hageselleri, krage, asters, kål, paprika, agurk, krysantemum, nellik, Exacum, Gerbera, brudeslør, salat, lupin, tomat, eggfrukt, Verbena, m.fl.: "Det skal være offisielt konstatert at tegn på Liriomyza trifolii ikke er observert på produksjonsstedet ved offisiell kontroll foretatt minst én gang i måneden i løpet av de siste tre månedene før eksport".
I vedlegg 4B - pkt. 11 er det særskilte krav til produksjon av de samme plantene som er nevnt over. Det er påkrevd at: "a) Plantematerialet skal komme fra et område som Mattilsynet har anerkjent å være fritt for Liriomyza trifolii, og b) Symptomer på Liriomyza trifolii skal ikke være observert på produksjonsstedet ved kontroll foretatt minst én gang i måneden i løpet av de siste tre månedene før omsetning".
Forebyggende tiltak
Det er nulltoleranse for floridaminerflue i Norge. Det er derfor svært viktig med forebyggende tiltak:
Mattilsynet har publisert Veiledere for særskilte krav til plantehelse ved produksjon og omsetning av planter og formeringsmateriale som er vertplanter for minerfluer (Liriomyza huidobrensis og Liriomyza trifolii). Se spesielt veiledere for produksjon og omsetning av krysantemum og nellik.
Meldeplikt
Matloven og forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere pålegger eier eller bruker av eiendom straks å melde fra til Mattilsynet om kjennskap til, eller mistanke om, angrep av floridaminerflue eller sør-amerikansk minerflue.
Prøveuttak
Ved funn av skadesymptomer eller minerfluer (larver, pupper, voksne) som mistenkes å være Liriomyza-arter må det tas ut prøver som sendes til identifikasjon hos Planteklinikken:
Bekjempelsestiltak
Ved funn av minerfluer kan Mattilsynet pålegge tiltak for å bekjempe og hindre videre spredning. Slike tiltak kan være:
Girard, K. & Stroobach, L-A. 2017. Knowing and recognizing - The biology of pests, diseases and their natural solutions. Koppert Biological Systems, Berkel en Rodenrijs, The Netherlands. 3rd edition. 443 pp.
EPPO, 2022. Liriomyza trifolii (LIRITR). https://gd.eppo.int/taxon/LIRITR
Johansen, N.S. 2005. Liriomyza - minerfluer. Infoserie om karanteneskadegjørere. Mattilsynet. 4 pp.
Mattilsynet 2019. Veiledere for særskilte krav til plantehelse ved produksjon og omsetning av planter.
Planteforsk, 1996. Pest Risk Assessment (PRA) for the American Serpentine Leaf Miner Liriomyza trifolii. http://hdl.handle.net/11250/2632213
Publisert: 29. januar 2009
Floridaminerflue (Foto: Bugwood.org)
Floridaminerflue (Foto: Bugwood.org)
Skade av floridaminerflue i krysantemum (Foto: Bugwood.org)
Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelse. Plantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".
NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.
Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO