Bringebærbladmidd

Utseende

Bringebærbladmidd er 0,11-0,13 mm lang og som andre gallmidder pølseformet med to par bein. I vekst­sesongen er middene hvitaktige til lysebrune, overvintringshunner er mørkebrune.

Utbredelse

Bringebærbladmidd er utbredt over hele landet nord t.o.m. Troms.

Vertplanter

Dyrkete og viltvoksende bringebær. Skal også kunne forekomme på bjørnebær.

Livssyklus

Bringebærbladmidd overvintrer mange sammen som voksne hunner rundt knoppene, under ytterste knoppskjell eller i sprekker i stenglene. Midder uten skjul overvintrer dårlig. Ved knoppsprett flytter hunnene seg straks til undersiden av bladene og legger egg mellom bladhårene. Livssyklus tar ca. 14 dager (25 °C), og det er flere generasjoner i året. Bestanden er størst om høsten. Smitte fra gamle til nye skudd foregår i juli-august. Etablering på overvintringsstedene foregår i september og oktober. Vind og plantemateriale er vanlige smitteveier.

Skadevirkninger

Middene lever i det vesentlige på bladundersider, særlig unge blad. Skadebildet består av diffust avgrensete gule flekker på bladoversidene med korresponderende mørkegrønne felt på de normalt lyse undersider. Hårene i disse feltene har unormal vekst. Skaden er gjerne symmetrisk om hovednerven. Skaden kan lett forveksles med virus, men da korresponderer de gule felt på bladoversidene ikke med avfargingen eller misdannete hår på undersiden. For å se selve midden kreves en god lupe, og det kan være relativt langt mellom hver midd.

Svake angrep ser ikke ut til å svekke plantene eller redusere avlingen, mens store angrep vil svekke plantene, drepe toppskudd og føre til ujevn modning og deformerte bær. Det er mulig at deler av symptombildet skyldes et virus som spres av midden.

Bekjempelse

Se jevnlig etter symptomer. Få undersøkt om symptomene virkelig skyldes bladmidd. Sorten 'Glen Ample' er spesielt utsatt for angrep av bringebærbladmidd. Unngå å legge nye felt med 'Glen Ample' i nærheten av villbringebær eller eldre bringebærfelt. I usprøytete felt bør blad med symptomer fjernes så snart de dukker opp. Putt dem straks ned i en plastpose så ikke midden spres videre. Bekjempelse av de overvintrende hunnene rundt knoppene med svovel eller olje-såpe senhøstes er det mest effektive tiltaket, men krever en spesiell sprøyteteknikk.  Flere arter av rovmidd kan spise bringebærbladmidd, men hvilken effekt dette har på bestanden vet vi lite om.

Litteratur

Fjelddalen, J. 1995. Gallmidd. Insekt-Nytt 20 (3): 3-32.

Stenseth, C. 1993. Midder og insekter som angriper jordbær, bringebær og solbær. Faginfo SFFL, nr. 4, 1993: 6-33.

Temaark (2011) om bekjempelse av bladmidd i økologisk bringebærproduksjon: https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2442430

Film (2016) om sprøyteteknikk mot overvintrende bringebærbladmidd:
https://innlandet.nlr.no/fagartikler/bringebaermiddsproyting/