Utskrift 09.04.2025 04:49
Bringebær og de nærstående Rubus-artene svartbringebær, bjørnebær og loganbær kan bli angrepet av flekkskurv, men det er først og fremst bringebær som blir angrepet.
Flekkskurv overvintrer i angrepne stengler. Sekksporestadiet av soppen modnes etter overvintring. I regnvær tidlig om våren blir fruktlegemene gjennomfukta og kaster sekksporer som smitter stengler og blad. I flekkene dannes deretter konidiestadiet av soppen som slimaktige masser. Konidiene spres med vannsprut i regnvær gjennom hele sommeren.
Alle overjordiske plantedeler, både skudd, blad, blomster og bær, kan angripes av flekkskurv, men symptomene er tydeligst på skuddene. På unge skudd kommer det først mørkerøde, runde eller avlange flekker som etter hvert blir lyse i sentrum. Etter en tid blir flekkene grå og innsunkne i barken. Enkeltflekker vokser sammen og kan ringe skuddene slik at toppen dør. Bladflekkene er først små og rødfarga, men de får snart et lyst sentrum. Bladvev kan falle ut og gi haglskuddlignende symptomer.
I fuktige perioder kan det bli bladskader og infeksjoner i bær som gir stort avlingstap.
Det er store forskjeller i mottakelighet mellom bringebærsortene, og 'Balder' er eksempel på en svært mottakelig sort. Skuddene som er mest angrepne bør fjernes om vinteren/våren for å redusere smittepresset. Smittefritt plantemateriale, god radavstand, moderat nitrogengjødsling, skjæring og oppbinding av skuddene for å få så tørt mikroklima som mulig, er viktige forebyggende tiltak. Forebyggende sprøyting rett etter knoppsprett og før blomstring kan være nødvendig.
Stensvand, A., Langnes, R. & Semb L. 1999 Soppsjukdommer på frukt og bær. Planteforsk. 42 s.
Publisert 10. februar 2009
Flekkskurv på bringebær (Foto: R. Langnes, NIBIO)
Elsinoe veneta (Foto: H.B. Gjærum, SPV)
Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelse. Plantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".
NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.
Plantevernleksikonet © 2025 NIBIO