Utskrift 27.11.2024 12:28
De voksne byggfluene er 3-4 mm lange, gulaktige og med 3 brede, svarte lengdestriper på ryggsiden av brystet. Fullvoksne larver er gulhvite og ca. 6 mm lange. Puppene er gulbrune, noe flattrykte og smalner noe mot begge ender.
Byggflue er vanlig utbredt på Østlandet.
Bygg og gras.
Byggflue overvintrer som larve ved basis av hjerteskuddet i grasplanter. Larvene forpupper seg om våren, og voksne byggfluer legger egg på oversiden av bladene i juni. De nyklekte larvene kryper straks ned i hovedskuddet og gnager nedover på selve akset. Larven beveger seg videre nedover på den ene siden av strået og gnager en fure i strået ned til første leddknute. Den fullvoksne larven beveger seg så noe oppover furen igjen og forpupper seg ved basis av bladene som omgir det ødelagte akset.
Byggflue har en 2. generasjon som svermer i august. Eggene legges på gras, særlig kveke, og larvene overvintrer.
Angrepet av larvene til byggflue fører til at lengdeveksten stanser opp, og planten blir lav og oppsvulmet. Aksskytingen uteblir på slike planter. Den brune lengdefuren som larvene gnager fra akset og ned mot første leddknute, er vanligvis tydelig å se.
Tidligere (1890-1930) var byggflue et alvorlig skadedyr hos oss. Tidlig såing og forbedret driftsteknikk (gjødsling, grøfting, godt ugrasrenhold) er nok de viktigste årsakene til at angrepene av byggflue nå er svake. Men en vil finne spredte enkeltplanter angrepet av byggflue i de fleste byggåkre, særlig langs kantene. Direkte kjemisk bekjempelse av byggflue er ikke påkrevd.
Hofsvang, T. 1990. Skadedyr på engvekster, korn og potet. Kompendium. Landbruksbokhandelen, Ås. 98 pp.
Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelse. Plantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".
NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.
Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO