Bønneflue

Utseende

Disse to artene av bønneflue er meget like på ytre kjennetegn. De voksne fluene er 3-4 mm lange, grå med svarte bein. Larven blir ca 6 mm lang og er gulhvit. Puppen er brun og ca 5 mm lang.

Utbredelse

Bønnefluene er utbredt på Sørlandet og sørlige deler av Østlandet. Det er også påvist D. florilega i Nord-Norge, da sammen med kålfluepupper.

Vertplanter

Blant annet bønne, ert, agurk, spinat og reddik.

Livssyklus

Bønnefluene overvintrer som puppe i jorda og har to generasjoner i året. Første generasjon klekker i midten av mai, og eggene legges i eller oppå jorda nær spirende vertplanter. Larvene angriper og huler ut frøene, frøblad og stengel under og rett etter spiring. Biologien til bønnefluene er lite undersøkt hos oss, men larvene kan finnes sammen med larver av løkflue og kålflue i løk- og kålvekster. Her er imidlertid skaden av liten betydning, ettersom bønnefluene betraktes kun som sekundære skadedyr på disse plantene. Imidlertid kan f.eks. kålvekster ha betydning som oppformeringssteder for 2. generasjon av bønneflue senere på sommeren.

Skadevirkninger

Larvene av bønnefluene gnager seg inn i frøene og gnager på frøblad og røtter under jorda, slik at angrepet ofte registreres som dårlig oppspiring. Der fluelarvene har gnagd, blir det svarte partier som råtner, og planten visner. Det kan være en eller flere larver per plante. Larvene kan også bore i stengelen.

Bekjempelse

Bønnefluene har en tendens til å legge egg i løs, nylig pløyd jord. I utsatte områder kan man få angrep etter vekster som f.eks. vinterkål, hvor det kan skje en oppformering av fluene.