Utskrift 21.11.2024 14:51
Disse to artene av bønneflue er meget like på ytre kjennetegn. De voksne fluene er 3-4 mm lange, grå med svarte bein. Larven blir ca 6 mm lang og er gulhvit. Puppen er brun og ca 5 mm lang.
Bønnefluene er utbredt på Sørlandet og sørlige deler av Østlandet. Det er også påvist D. florilega i Nord-Norge, da sammen med kålfluepupper.
Blant annet bønne, ert, agurk, spinat og reddik.
Bønnefluene overvintrer som puppe i jorda og har to generasjoner i året. Første generasjon klekker i midten av mai, og eggene legges i eller oppå jorda nær spirende vertplanter. Larvene angriper og huler ut frøene, frøblad og stengel under og rett etter spiring. Biologien til bønnefluene er lite undersøkt hos oss, men larvene kan finnes sammen med larver av løkflue og kålflue i løk- og kålvekster. Her er imidlertid skaden av liten betydning, ettersom bønnefluene betraktes kun som sekundære skadedyr på disse plantene. Imidlertid kan f.eks. kålvekster ha betydning som oppformeringssteder for 2. generasjon av bønneflue senere på sommeren.
Larvene av bønnefluene gnager seg inn i frøene og gnager på frøblad og røtter under jorda, slik at angrepet ofte registreres som dårlig oppspiring. Der fluelarvene har gnagd, blir det svarte partier som råtner, og planten visner. Det kan være en eller flere larver per plante. Larvene kan også bore i stengelen.
Bønnefluene har en tendens til å legge egg i løs, nylig pløyd jord. I utsatte områder kan man få angrep etter vekster som f.eks. vinterkål, hvor det kan skje en oppformering av fluene.
Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelse. Plantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".
NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.
Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO