NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 28.03.2024 20:04


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Nebbmunner        Teger        Bladteger        Epletege

Epletege

Plesiocoris rugicollis

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Gunnhild Jaastad
OPPDATERT:
22. november 2019

Epletege er utbreidd i alle fruktstrok, men er eit mindre viktig skadedyr samanlikna med hagetege. Det er stor variasjon i skade frå felt til felt, men skaden kan kome opp i 10-20 %.

  • Epleteger kan også forekomme i store mengder på solbær (Foto: N. Trandem. Bioforsk)
  • Epler med tegeskade (Foto: S. Mogan, LFR)
  • Epleteger kan også forekomme i store mengder på solbær (Foto: N. Trandem. Bioforsk)
  • Epletege (Danmarks Fauna)

Utsjånad

Vaksen epletege: Oversida er einsfarga grøn, og den er 5,5-7,0 mm lang. Bein og sidekanten av dekkvengene er gule. Nymfene som er gulgrøne, går gjennom fem stadium før dei er vaksne og har fått fullt utvikla vingar.

Sjå fleire foto på dansk nettside:

http://www.miridae.dk/

Utbreiing

Heile landet.

Symptom

Skot
Nymfene kan skade skot ved å punktere celler i blad i nye skot og slik stoppe veksten. Stikka fører også til deformert vekst.

Blad
Nymfene syg plantesaft ut av cellene i blada, dette fører til holete blad som vert misfarga brune og svarte. Svært angripne blad kan dø.

Frukt
Nymfeskade på frukter fører til deformerte frukter og danning av korkceller.

Skadepotensiale på eple
Epletege er utbreidd i alle fruktstrok, men er eit mindre viktig skadedyr samanlikna med hagetege.  Det er stor variasjon i skade frå felt til felt, men skaden kan kome opp i 10-20 %.

Rips og solbær: Holete og fillete bladverk. Skaden er liten, men i usprøyta felt kan tegebestanden nå skadelege nivå.

Vertplanter

Eple, selje, alm, rips og solbær.

Livssyklus

Epletege overvintrar som egg både på eple og fleire lauvtreslag. Egga er lagt på unge skot, men også på bark av greiner og midtstamme. Nymfene har ein stikke/suge munn og startar med å ete på overflata av blad i skota. Seinare et dei på kart. Nymfene er aktive og bevegar seg fort og har difor ikkje så mange naturlege fiendar. Edderkoppar og snylteveps er truleg dei viktigaste naturlege fiendane.

STADIUM Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des
Egg
Nymfe
Voksen
Egg

Bekjempelse

Tiltak bør setjast inn mot unge nymfer. Syntetiske eller biologiske middel som påverkar skalskiftet er effektive.

Litteratur

VIPS 

 

                                  Publisert 14. januar 2009

 

Bilder


Epleteger kan også forekomme i store mengder på solbær (Foto: N. Trandem. Bioforsk)


Epler med tegeskade (Foto: S. Mogan, LFR)


Epleteger kan også forekomme i store mengder på solbær (Foto: N. Trandem. Bioforsk)


Epletege (Danmarks Fauna)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO