NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 28.03.2024 13:13


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Sopp        Koblingssopp        Muggsopp        Skjeggmugg

Skjeggmugg

Mucor spp

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Jorunn Børve & Arne Stensvand
OPPDATERT:
22. februar 2018
Alle frukt- og bærartane som vert dyrka her i landet, kan få angrep av skjeggmugg, men sjukdomen er mest vanleg på jordbær, plomme, søtkirsebær og eple.
  • Skjeggmugg på eple (Foto: J. Børve, NIBIO)
  • Skjeggmugg på plomme (Foto: J. Børve, NIBIO)
  • Skjeggmugg på søtkirsebær etter lagring (Foto: J. Børve, NIBIO)
  • Skjeggmugg på plomme (Foto: A. Stensvand, Bioforsk)
  • Skjeggmugg på søtkirsebær før hausting (Foto: J. Børve, NIBIO)

Vertplanter

Skjeggmugg veks på alle slags svekka eller daude plantedelar, men som sjukdom i frukt er han viktig i søtkirsebær, eple, plomme og pære. Jordbær er mest utsett av bærkulturane.

Livssyklus

Soppen kan vera på mange typar plantemateriale og i jord. Smitten er vanleg i fruktpakkeri,  og vatnet i pakkemaskiner smitte av Mucor. Soppen har evne til å veksa fort og gjev raskt store mengder sporar som kan smitta ned pakkelinjer. Det er ei potensiell kjelde for smitte til friske frukter av søtkirsebær under sortering. Dersom det er tørt før hausting, minkar risikoen for infeksjon av fruktene. Det gjeld også i bærkulturane. Soppen har lite evne til å infisera heile og høveleg mogne frukter og bær. Skadde frukter av eple og pære utviklar lett skjeggmugg under lagring. Sporane av soppen har stor evne til overleva lenge utan vertsplanter, til dømes i eit pakkeri.

Symptom

Angripne bær og frukter utviklar ein svært blaut ròte. I søtkirsebær renn safta ut av fruktene, og til slutt heng berre steinen og skinnet att. Ròten har eit kraftig lyst mycel med svarte kuler (sporehus) i endane av oppståande hyfespissar.  I søtkirsebær har det år om anna vore store angrep av denne sjukdomen ved hausting. I omsetnad er skjeggmugg ein av dei viktigaste årsakene til at frukt av både søtkirsebær og plomme rotnar.  År med fuktige og varme tilhøve rett før hausting, eller felt der det er sår på fruktene til dømes årsaka av fuglar eller veps, er spesielt utsette. I bærkulturar både på friland og i veksthus angrip skjeggmugg for det meste overmodne bær.

Tiltak

Kulturtiltak som fremjar rask opptørking på friland og held luftråmen nede i veksthus, er viktig. Det må plukkast regelmessig og nøyaktig for å unngå overmodne frukter og bær. Ròtne bær bør fjernast frå åkeren. I søtkirsebær er det viktig å halda luftråmen låg i og rundt trea ved å ha opne, luftige tre med god avstand mellom plastdekke og tre. Frukt og bær må handterast forsiktig ved plukking, sortering og lagring. Rask nedkjøling etter hausting er avgjerande. Haustekassar til eple må vera frie for jord for å unngå å infisera vatnet i pakkemaskina. Kjemiske tiltak kan vera aktuelt i bærkulturane og steinfrukt, men ikkje i kjernefrukt.

                      Publisert 27. september 2013

Nært beslektet

Bilder


Skjeggmugg på eple (Foto: J. Børve, NIBIO)


Skjeggmugg på plomme (Foto: J. Børve, NIBIO)


Skjeggmugg på søtkirsebær etter lagring (Foto: J. Børve, NIBIO)


Skjeggmugg på plomme (Foto: A. Stensvand, Bioforsk)


Skjeggmugg på søtkirsebær før hausting (Foto: J. Børve, NIBIO)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO